Fordi vi ER sånn

Med andres øyne

Det gjør noe med oss når vi står sammen i slike intense perioder, med mye på spill. Vi knyttes tettere sammen, vi  blir rett og slett litt glad i dem vi står side om side med. I klubben og på banen.

Vi ønsker at gutta skal lykkes, helst lykkes med oss, men vi unner dem også suksess andre steder. Unntatt ett. Vi vil at de skal se på tiden i Mjøndalen med glede, og vi håper at vi som klubb kan legge forholdene til rette for at de oppnår det de drømmer om.

Uansett hvordan dette året ender, vil jeg se på de to siste sesongene som noe helt spesielt. Nedrykk og økonomi gjør det til tunge sesonger, men utfordringene det førte med seg ga oss samtidig noe annet.

Et helt nytt lag så dagens lys i 2025. Kevin satte sammen et lag av gode fotballspillere som falt like utenfor søkelyset til andre klubber. Andre med penger. Disse gutta fikk en mulighet hos oss, og jeg fikk en vekker da jeg så hvordan de reagerte på å få komme til Mjøndalen og Consto.

Kanskje hadde vi blitt litt immune og blinde for hva vi hadde etter 17 sesonger i rampelyset. Men da jeg så at de nye gutta så på det å spille i Mjøndalen som en stor mulighet, skjønte jeg at det som bor i veggene våre, ryktet vårt og historien vår, fortsatt var godt synlig for andre. Klubbens navn sto fortsatt høyt, og med et godt anlegg og bra mennesker, kunne vi fortsatt bidra til å oppfylle unge talenters drømmer.

Da jeg lot økonomi og nedrykk skygge for synet på egen klubb, var det godt å se den gjennom andres øyne.

For noen rammer!

Det er lett å miste perspektivet når turen går nedover. Du minnes det du hadde, men glemmer fort det du faktisk har. Dette har jeg lært i år – Mjøndalen har fortsatt et stort navn i fotball-Norge. Vi er en klubb å regne med, og vi har mye å være stolte av.

Vi mangler kanskje litt penger, vi er en divisjon lenger ned enn vi skulle ønske, men Mjøndalen fotball lever og leverer fremdeles. Pors-trenerens oppsummering på deres hjemmeside etter kamp var en fin bekreftelse - om noen skulle tvile:

«Og for noen rammer Mjøndalen hadde laget i går!
Lysshow, pyro, masse folk og en fantastisk atmosfære. Vi ble invitert på fest, og jeg synes vi bidro til at det ble en veldig fin fotballkamp.

Takk til Mjøndalen for invitasjonen og opplevelsen, og masse lykke til videre i jakten på opprykk!»

Fest og utfordringer, men ingen Exit

Jeg fikk en utfordring forrige uke. Var det mulig å skaffe 25 000 kroner til hotell før bortekampen mot Sandviken, slik at gutta kunne få en bedre oppladning foran denne viktige kampen enn det klubben hadde kunnet ta seg råd til på de siste langturene?

I min omgangskrets er det lite Røkke og Mohn, og ingen jeg kjenner har vært nødt til å flytte til Sveits. Mine venner trader ikke aksjer, de jobber på Jysk og kjører biler for Hertz, og i egen husholdning er det lærerkona som er hovedforsørgeren.

Hyggelige folk, men langt fra Exit.

Jeg synes det er vanskelig å tigge penger av folk jeg kjenner, fordi jeg er redd de skal føle seg presset til noe de kanskje ikke har råd eller lyst til. Selvfølgelig sier ikke alle ja – mange gir mer enn nok fra før – men det finnes også de som blir oppriktig glade for muligheten til å gi noe tilbake.

«Den klubben betyr så mye for meg, så å kunne være med og bidra ville være godt» – svarte en, før han takket for at han fikk muligheten til å gi noe. Jeg fikk takk for at han fikk gi penger. Det sier egentlig det meste, både om klubben og om denne personen.

Som Ronny sa det da han fikk beskjed om at pengene var i boks:

«Det er ikke sånn at vi bare sier at Mjøndalen som klubb er så fantastisk. Gang på gang, gjennom hele mitt liv, så er dette et sted med dypere kjærlighet enn noe annet sted i alle fall jeg har vært vitne til.

Det er slikt som gjør det verdt å holde ut. Vi beviser at folk ER sånn, i vår klubb.»

Det viste seg at utfordringen lot seg løse. Innen fredag var penga på plass. Supporterklubben 3050, Ultras Dala og fem personer fra supportermiljøet ønsket å gi gutta muligheten til en overnatting. Ikke av naivitet eller fordi de nødvendigvis er enige i alt klubben gjør, men av kjærlighet til klubben og med et oppriktig ønske om å gjøre noe bra for gutta.

Det er jo egentlig slikt supportere gjør.

Med Dala og 3050 i ryggen

En del på feltet under lørdagens fest hadde derfor lagt enda litt mer i potten, med tilsvarende frynsete nerver da det lenge så ut til at det ikke skulle bli noe nachspiel. Med null eller ett poeng ville gaven være en hyggelig gest, med seier ville verdien bli så mye mer.

Så, Tobias Flem, det målet ditt på lørdag betydde mye mer enn du aner. Tusen takk.

Til dere på banen: Bak denne støtten ligger det et sterkt ønske om at dere skal lykkes. Vi har selvsagt egne interesser i at dere og dermed laget gjør det bra, men det ligger også et ønske om at hver og en av dere skal få kjenne på suksess og glede over å spille i Mjøndalen. Når dere spiller med hjertet for klubben og for supporterne, vil dere alltid ha Dala og 3050 i ryggen.

Kanskje er vi litt tilbake til 2006, da oppturen begynte med en gjeng unge fotballspillere. Unge talenter som falt akkurat utenfor søkelyset til de større klubbene, men som sammen i Mjøndalen gjorde både seg selv og klubben store.

Neste steg på veien er Sandviken på lørdag. Vi er flere som tar turen for å støtte laget, og med ekstra uthvilte bein på gutta, satser vi på nok en hyggelig lørdagskveld.

Ingenting ville gledet meg mer enn om vi sammen kunne feire et nytt opprykk allerede i år. Vi vet hvor bra det føles, vi vet hvor bra den festen blir. En fest vi veldig gjerne tar sammen med dere.

Hvem vet – kanskje ligger det et nytt Braskereidfoss et sted og venter i november.
Da skal jeg i alle fall være der.

Og lykkes det ikke i år, så er jeg der neste år – for det er sånn vi ER.