Kampen for krona

Borgere på St. Hanshaugen og husmenn på Kopop

Søndag møter vi Lyn på Consto i årets kronekamp. Begge lag har en lang og stolt historie, men selv om mye av historien er felles, er det store ulikheter – i alle fall tilsynelatende.

Idrætsforeningen Lyn ble stiftet i 1896 på St. Hanshaugen i Oslo av elever ved Christiania Borgerskole. Avstanden til husmannsplassen Kopop i Mjøndalen var den gang lang, både i distanse og klasse.

Da Mjøndalen Idrettsforreing ble stiftet i 1910, hadde familien på Kopop flyttet inn i Møllergata, og de tre yngste brødrene var født – Arthur, Sigurd og Einar. Alle med etternavnet Andersen etter sin far Anders Kristoffersen, og alle skulle snart møte Lyn på fotballbanen.

40 møter
Totalt har vi møtt Lyn nesten 40 ganger, og poeng og mål har vi fordelt nesten helt likt. Det største tapet kom allerede i vårt første møte i 1918, og vår største seier kom i 1929 – med fem stykk Andersen i angrepsrekka. Alle scoret mål, og tre av dem var brødre fra Møllergata.

Sju av møtene har vært i cupen, hvorav høydepunktet selvsagt var NM-finalen foran 21.101 tilskuere på Ullevaal i 1968. Det endte dessverre med et 3–0-tap, og Lyn kunne skåle i champagne og feire seieren på banketten – sannsynligvis høyst velkledd.

100 menn i smoking på 30 minutter

Det er blitt hevdet at klubben fra Oslo vest er i stand til å stille med 100 menn i smoking på 30 minutter. I Mjøndalen finner du neppe ti menn som eier en smoking, men til gjengjeld kan Tom Andersen hoste opp 10 menn i kjeledress for fem timers dugnad i høstmørket på Vassenga.

Lyn er smoking, spisse S’er, champagne, Jean Louis Bretteville og Reidar Amble-Ommundsen. Vi er kjeledress, tjukke L’er bløyta, «Gubbe» og «Jordfreseren». Amble-Ommundsen var lege, «Gubbe» var fabrikkarbeider og harrajeger. 40 harer måtte bøte med livet på en god sesong – en storskytter i ordets rette forstand.

Nå skal man kanskje ikke skue hunden på hårene, men i Mjøndalen har vi uansett ikke hund. Vi har bikkje – æljbikkje eller harrabikkje. På St. Hanshaugen har de hund – sannsynligvis en fuglehund av typen irsk setter.

Lyn har alltid vært hovedstadsklubben, mens vi har vært provinslaget. I fotballens barndom gjorde nok dette veien til landslaget litt lenger for spillere som Gubbe enn den var for Jørgen Juve. Men selv storbylag kan falle stygt.

Lyn har nettopp reist seg etter en brutal reise ned i divisjonene, og er nå inne i sin andre OBOS-ligasesong.

Bruusgaard vs Lyn

Sist vi møttes endte det med en deilig 3–1-seier for oss på Bislett. Vi klatret opp på en kvalikplass, mens Lyn ramlet ned på direkte nedrykk. Siden har Lyn vist en eventyrlig form, og ligger i dag på en femteplass.

Vi har også hevet oss i de siste kampene, og etter sommeren har det blitt 21 mål på 10 kamper.  Venstrebacken Anders Molund ser ut til å ha fått smaken på mål, og Enga-gutten Jonas har virkelig justert skuddfoten – sist med en frisparkperle mot Moss. Til sammen har det blitt åtte mål på de to etter ferien, og gutta lyser av energi og entusiasme.

Engasjement og temperatur
Det er heldigvis flere i familien Bruusgaard som viser engasjement, og vi er ofte så heldige å ha dem med på tribunen. Jeg håper og tror at de også blir å finne på Consto på søndag, og for de av oss som var så heldige å få med seg kampen på Bislett – så vet vi at Lyn ikke er familien Bruusgaards største favoritter.

Mens Lyn var «borgerklubben» var Vålerenga, som Mjøndalen, en klubb for arbeiderklassen og Lyn sin erkerival i hovedstaden. Rivaliseringen lever, selv om borgerstand og arbeiderklasse ikke er et skille mellom klubbene lenger.

Vi trenger trøkk. Vi trenger engasjement. Historien viser at det kan vippe kamper, og på søndag kan det gi både seier og kroner i kassa.

Kronekamp

Da konkursen truet Lyn i 2009, sto noen fram med hjerte for klubben. For Lyn er selvsagt ikke bare champagne og smoking, Lyn er også dugnad, ildsjeler og brennende engasjement, noe Mads Dahm er et godt eksempel på.

Den 21 år gamle midtstopperen brukte alle sparepengene sine på klubben i krise. 50.000 la Lyn-gutten i potten, i et forsøk på å redde klubben i hjertet.

Som vi vet, gikk Lyn konkurs uansett, men jeg er sikker på at handlinger som Mads’ likevel er det som reddet klubben fra å dø. En klubb er ikke en forretningsidé, den trenger lidenskap og mennesker som bryr seg for å leve.

Klubben trenger stolte hjerter mer enn den trenger menn i dress, eller smoking - og med sånne som Mads, kom Lyn tilbake som noe mer enn "20.000 tomme seter".

Sammen for klubben
Det handler ikke om størrelsen på beløpet – det handler om å gjøre noe aktivt, ta noen valg. Det handler om å ikke sitte på sidelinjen og vente på at andre kommer på banen for å redde DIN klubb.

Vi trenger ditt engasjement, din lidenskap, og din entusiasme, men vi trenger også pengene. På søndag har du en unik mulighet til å bidra med alt dette – fra sidelinjen. Din kjærlighet til klubben kan gi penger i kassa bare ved at du løser en gratis billett, møter opp på kamp og står sammen med oss, for klubben, på Consto.

Dersom du, som Mads, ønsker å putte enda mer i potten, kan du i tillegg gi et valgfritt beløp per tilskuer. Du trenger ikke ofre sparekontoen, men et par halvlitere eller tre sjokoladeplater er det verdt.

La oss gå mann av huse på søndag – for klubben og for bygda. Ta med deg mann, kone, barn og besteforeldre – la oss legge gatene øde og husene tomme for et par timer.

Det er hovedstad mot provins, det er arbeiderklasse mot borgerskap, det er Gubbe mot Juve – det er Bruusgaard mot Brynestad, det er kamp om krona – dette er vår kamp for å overleve OBOS-ligaen.

Det er Mjøndalen mot Lyn!