Lørdag var en vond dag...

Vi vet at det gjør vondt å tape fotballkamper. Bjarg og Jerv har gjort skikkelig vondt. Vi vet at det gjør vondt for spillerne, for trenerne, for alle som jobber i og rundt klubben – og ikke minst for dere som står på tribunen, følger laget tett og bryr dere så mye om Mjøndalen.

Det er helt naturlig at et tap kan utløse både skuffelse, frustrasjon og behov for å snakke om det som ikke fungerte. Vi er forskjellige, og vi håndterer slike dager på ulike måter. Det skal det være rom for. Vi synger at vi reiser oss når vi faller, men klubben kan med hånden på hjertet si at vi ikke tar en eneste tilhenger av klubben for gitt.

Samtidig har vi lyst til å løfte blikket litt.

Hver gang vi møtes på Consto Arena, er det så utrolig mye fint som skjer – uavhengig av om resultatet går vår vei eller ikke.

Det er mennesker som kommer frivillig, hver eneste hjemmekamp, for å legge til rette for gode opplevelser. Som sørger for at det er kaffe på kanna, at kiosken er åpen, at billettlukene fungerer, og at små og store detaljer er på plass.

Det er ballguttene som stiller opp, selv når vi går på tap. Selv når det føles på kroppen at engasjementet rundt klubb og divisjon er under pari. De fortsetter å smile, holder to fingre i været og spør: «Kan du ta bilde av oss da?» Like stolt av klubben sin.

Det er dere som kommer på treninger. Som lager lunsj. Som deler fine ord. Som gir varme klemmer. Som stiller opp med tid, engasjement og omtanke. Dere tar vi heller ikke for gitt.

Og det er alle dere som, uavhengig av antall mål, kommer tilbake – kamp etter kamp.

Vi vet at det ikke alltid er lett å se alt som legges ned av arbeid, uansett om det handler om klubbens økonomi og drift, eller på sport. 

Det jobbes hver eneste time, hver dag, hver uke og hver måned for å legge best mulig til rette for at vi skal utvikle oss, prestere og spille den fotballen vi ønsker. Det gjelder på feltet, i garderoben, på kontorene og i alle de små og store oppgavene som må løses for at klubben skal fungere.

Noen ganger synes det på banen. Andre ganger gjør det ikke det.

Flere ganger i år har vi ikke fått vist det vi ønsker å være. Det er vondt, og det er vårt ansvar å jobbe videre med det. Allikevel er det viktig å huske på at motstanderne våre, de jobber ganske hardt de også. Det finnes klubber i vår avdeling som er minst like arbeidsomme som oss, som ønsker opprykk like mye, og som kanskje til og med har mer erfaring fra denne divisjonen. Det er ingen unnskyldning, men man kan ikke bestemme seg i fotball for å rykke opp. Da hadde vi nok bestemt i fjor, at vi ikke skulle rykke ned. Det er idrett, det er fotball.

La oss ikke glippe på den unike sjansen vi fortsatt har til å rykke opp til OBOS-ligaen. Vi har et kampprogram som viser at alt er opp til oss. Det oser av revansjelyst når Sotra kommer til Consto Arena. Vi har Brattvåg her hjemme. Vi har åtte kamper igjen, og 24 poeng å spille om. Alt er opp til oss.

Vi håper du vil fortsette å være med oss på denne reisen.

Ikke fordi vi forventer at dere skal være fornøyde med alt. Ikke fordi dere ikke skal kunne si fra når noe ikke er godt nok, men fordi vi vet hvor mye det betyr for gutta våre å kjenne at dere står sammen med dem.

Og fordi vi vet at Mjøndalen Toppfotball er så mye mer enn det som skjer i løpet av 90 minutter.

Med hånden på hjertet: Tusen takk til alle dere som stiller opp, uke etter uke.

Til dere som bruker fritiden deres på klubben. Til dere som kommer tidlig og går sent. Til dere som bidrar med stort og smått. Til dere som heier, støtter, engasjerer dere og bryr dere. Til deg som bruker feriedager, og penger, for å støtte laget på bortekamp. For alle sanger, TIFO`er og meningsbrytninger.

Vi er utrolig takknemlige for dere.

Og vi håper vi får dele mange flere gode øyeblikk sammen. I dagene og ukene som kommer.

Foto: Stine-Marie Myklemyr