20 år med 3050 i ryggen
Fra et Nedre Eiker som ble fryktet for stillheten til Norges beste supportere – ute og hjemme. 3050 fortjener en ekstra hyllest, og 3050 trenger deg!
Rævsliterbenken og Nøtteberget
Gjennom noen tiår var nok Nedre Eiker mer fryktet for kvaliteten på gressmatta enn trøkket fra tribunen, og i 1987 ble Otto Rehhagel nervøs av stillheten på stadion. Den gjennomsnittlige mjøndølen har ikke så mange sydlandske gener, og engasjementet kommer ikke så lett til et synlig eller hørbart uttrykk.
Så, rundt 2006, skjedde det noe med stemningen og lydnivået på Nedre Eiker.
På den tiden møtte om lag 200 mennesker opp når Mjøndalen entret den brune matta for dyst i 3. divisjon. På den gamle ståtribunen sto en trofast gjeng med bakgrunn fra bandyen og Nøtteberget med bena godt plantet i betongen. På motsatt side satt en like trofast gjeng på solsiden av speakerbua, med bakenden godt plassert på det de selv kalte Rævsliterbenken.
Etter 20 magre fotballår, hvor man måtte oppsøke kulda, isen og bandyen om man ville se Mjøndalen hevde seg nasjonalt, begynte det å skje ting i 2006 – både på banen og på tribunen. Vi begynte igjen å se oppover i seriesystemet, og gjengen fra betongen og gutta fra Rævsliterbenken begynte å samle seg til noe som lignet et organisert supportermiljø.
I begynnelsen av august sonderte Stian Tolpinrud stemningen for å børste støvet av Nøtteberget i en fotballversjon. Ti dager senere kunne Terje Gudbrandsen melde at han og Lars Arne Nedberg var klare for å ta imot påmeldinger til bussen til Jevnaker, og før august var ferdig hadde Gaute Reitan designet og bestilt 250 supporterskjerf i to ulike varianter.
Ballen rullet – og det nærmet seg Elverum på Braskereidfoss.
I havsnød på Braskereidfoss
Tre busser ble bestilt og fylt opp, og det var en stor gjeng som forberedte seg på tur til Hedmarken. Et helt ferskt supportermiljø måtte skaffe utstyr kjapt, kreativt og til dels provisorisk.
Noen store flagg ble sydd i en innvandrersjappe på Grønland, og bluss ble anskaffet fra en seilmakerforretning på Havnelageret – riktignok under sterk og høyst rettmessig tvil: «Du er ofte i havsnød, du?» – var ekspeditørens syrlige hilsen da Gaute betalte for blussa.
Men båten bar, og den knøttlille bygda ved Glommas bredd ble opphevet til en helligdom i løpet av få år – et Mekka, et Jerusalem og den Hellige Gral – den ultimate lakmustesten for enhver lojal mjøndøl.
Var DU til stede på Braskereidfoss?
Fødselen
Etter at opprykket var sikret, og ikke minst feiret, kunne Lars Arne, Gaute og Terje invitere til møte på Pub’n den 17. mars for å diskutere brun supporterkultur. Initiativet samlet en god håndfull supportere, de fleste naturlig nok fra bygda, men også mer eksotiske innslag – som Kenneth Steen fra Røyken.
Gjennom vinteren ble utallige navneforslag diskutert, men navnet «3050» ble bestemt på et møte den 11. april. Lars Arne hadde ideen til navnet, men det var en god gjeng som var med på fødselen – Gaute Reitan, Terje Gudbrandsen, Ørjan Høgmoen, Asle Rødfjell, Harald Mørk, Audun Oseth Hole, Øyvind Kvinge, Stian Tolpinrud, Olaf Halvorsen og Kjell Martin Nysether. Listen er mest sannsynlig ikke komplett, men disse fortjener uansett å nevnes.
Vinteren gikk til produksjon av flere skjerf og hettegensere med 3050. De store flaggene var utstyrt med solid rundstokk fra Vikstrand bruk, og mer egnet som mast på jolla enn til håndholdte kampflagg. Gjengen fra betongen og gutta «Rævsliterbenken» var klare for innsats i 2. divisjon, og den 14. april fikk publikum på Nedre Eiker for første gang møte og høre Supporterklubben 3050.
Siden har de vært der – om vi går opp eller ne’.
Tilbake der det begynte
Mandag 6. april kommer 3050 til å stå på tribunen når vi på nytt inntar 2. divisjon. Gjengen har blitt flere siden 2007 og gutta fra møtet på Puben har blitt eldre, men de aller fleste er der fortsatt. Supporterklubben har gjennom snart 20 år vist en unik evne til å være best når de trengs mest.
Der andre snur ryggen til, buer ut eget lag eller forlater stadion, står 3050 igjen og synger. Det er ikke fordi de ikke føler på skuffelse, irritasjon eller frustrasjon – det er fordi de vet at støtte fra tribunen gir bedre resultat om målet er å snu en dårlig trend. Det er en fin blanding av sunn fornuft og kjærlighet til eget lag.
Fra starten på en supporterkultur hjemme 14. april 2007 mot Åmot, til et par tusen hoppende brune gærninger som synger «Always look at the bright side of life» på Marienlyst 12. april 2019. Gjengen fra Puben må ha smilt ekstra bredt den kvelden i Drammen.
3050/Dala
Supportermiljøet i Mjøndalen i dag består av to grupper – 3050 og Ultras Dala. Dala ble etablert i 2014 av gutter som også var med i 3050. Til sammen favner de to gruppene om det aller meste som finnes av fotballsupportere, og alle skal kunne finne seg godt til rette i et av miljøene.
Mange steder har det vært et problem med flere supportergrupperinger i samme klubb, men hos oss er det ikke plass til slikt. Det ville vært jug å si at samarbeidet alltid var en dans på roser, eller alltid fungerte knirkefritt – men jeg tør påstå at balansen mellom knirk og dans er ganske perfekt.
Vi er ikke flere i Mjøndalen enn at vi er nødt til å samarbeide, og Dala fungerer godt som en spydspiss og et lokomotiv, mens vi i 3050 fyller på med vogner og trøkk – dessuten er det vi som kan klokka.
Aldri for sent
Det er fullt mulig å være med i 3050 selv om man ikke var med på korstoget til Jerusalem/Braskereidfoss. Selv var jeg en ganske avslappet supporter frem til 2016. Jeg lot meg imponere av 3050 og Dala i noen kvalikkamper, men den første gåsehuden kom på Marienlyst i 2015.
To supportergrupper på hver sin kortside – pluss speaker fra Drammen – hadde alle fokus på det samme.
Mjøndalen.
Det gikk som det måtte gå, godset gikk på en smell, og jeg begynte å forstå at min plass på banen var helt på siden – nederst mot Åsen.
To middelaldrende supportere med begrenset erfaring fra supporterkultur – kona og jeg – var fra sesongen 2016 fast inventar på 3050-feltet, hvor vi ble tatt godt imot av både Beate i 3050 og Herman fra Dala.
Der er det ingen som bryr seg om hvem du er eller hvor du kommer fra – så lenge hjertet er brunt, og du synger så høyt du kan. Uansett.
Vi er mange, vi er gamle
Vi er unge, vi er små
Men vi drar landet rundt
for å se gutta Branna Slå
Vi er folk som ikke synge kan,
men synger hele matchen lang
Vi skal stå her i all framtid
Brunt hjerte, hvitt blod
Tredve-femti
Hagatjern – I all framtid
Bli med, vær en deltaker
Som en av oss i 3050 er du ikke en tilskuer, men en deltaker. En fotballkamp er mer enn 22 mann som prøver å dytte en ball i et nett. Mye mer. Mulig vi har store tanker om oss selv, men jeg er sikker på at vi utgjør en forskjell.
Tribunen og banen lever ikke to separate liv, de jobber sammen og de påvirker hverandre. Din innsats på tribunen er ikke likegyldig. Du gjør en forskjell – du er en del av spillet.
Velger du å være en deltaker og ikke en tilskuer, gjør det hele det måltidet som en fotballkamp er, til en mye større opplevelse. Fotball er ikke bare 4-4-2 og bakrom, og et måltid er ikke bare biff og bakt potet.
Rammen og selskapet kan gjøre øl og lapskaus til en større opplevelse enn champagne og østers – og 3050 kan gjøre en kveld i flomlyset på Consto større enn en søndag på San Siro.
Nedrykket i fjor var selvsagt vondt, men jeg har aldri vært så stolt av å være en del av 3050 som jeg var den 8. november. Da sto et samlet 3050 og Dala igjen på Consto og sang lenge etter kampslutt, og viste for Kevin og gutta at de alltid har 3050 i ryggen – uansett.
I dette miljøet har vi god plass til deg – i 3050 er det plass til alle.
Meld deg inn i dag.
Ole Christian Høibakk
Leder i 3050, og IKKE til stede på Braskereidfoss
---
Slik blir du medlem i 3050:
VIPPS kontingenten til 03050 eller betal til bankkonto: 2220 30 60762
Husk å merke med navn.
Prisene er:
Voksen (over 18 år): kr 300,-
Barn (under 18 år): kr 100,-
Familiekontingent: kr 600,-
Send e-post til brun3050@outlook.com om du har spørsmål.
Som medlem får du ikke bare ta del i et flott miljø, du får også medlemspris på bussturer, hyggelig pris på sesongkort på feltet og rabatt hos mange lokale støttespillere.
Medlemskontingenten bidrar til å sette opp rimelige bussturer til bortekamper, og til å skape best mulig ramme på kampene våre – slik at flest mulig får en best mulig opplevelse på kamp!
