For både i 1972 og 1979 bød laget fra grunnlovsbygda på svært solid motstand i NM, til tross for at MIF begge ganger lå i øverste divisjon. Utenom dette finner vi ikke offisielle kamper mellom lagene.  

Lagene møttes første gang 21. juni 1972, og da var det duket til cupdyst i andre runde av NM. Det var et MIF på nedadgående som hadde tatt turen til Myhrer stadion på øvre Romerike. For nyopprykkede bruntrøyer hadde startet strålende i første divisjon og lå på andre plass etter seks runder, men fire tap på rad hadde sendt MIF nedover på tabellen.

Samtidig toppet Eidsvold Turn – med spillere som Per Brogeland, Frank Tømmervåg og Kai Sjøberg på laget – sin avdeling i 3. divisjon, for øvrig med Drafn som nærmeste utfordrer. Det lå muligens i kortene at det skulle skje en cupbombe foran de 800 fremmøtte på Myhrer denne onsdagskvelden.

Mange lovende på Turn

Men MIF gikk ut i førstedivisjonstempo, og eidsvollingene hadde vansker med å henge med fra start. Imidlertid klarte de i å ri av stormløpet, og ifølge datidens avisreferater jobbet de seg inn igjen i kampen. Den første sjansen gikk også til hjemmelaget, da den tidligere landslagsspilleren Kai Sjøberg brukte alle sine 195 centimeter og headet rett utenfor buret til MIFs målvakt Knut Graff. Og etter 25 minutter traff U-landslagets kaptein Frank Tømmervåg tverrliggeren med et kjempeskudd. MIF hang virkelig i tauene, og da hjemmelaget traff tverrliggeren igjen rett før pause, kunne bruntrøyene takke høyere makter for at det stod 0-0 til pause.

Kvarteret før slutt skulle imidlertid MIF ta ledelsen. Kjell Ove Ellefsen fikk revet seg unna oppasser Lars Sander og kunne sette ballen i mål etter et fint innlegg av Per Johan Wilthil. Da Brede Skistad økte til 2-0 på straffespark noen minutter senere, var det spikeren i kista for Turns cupeventyr for denne gang.

Mjøndalen kjempet seg imidlertid videre helt til semifinalen, hvor Rosenborg ble for sterke, slik at det var trønderne som fikk spille mot Brann på Ullevål og ikke vi. For Eidsvoll Turn endte sesongen med opprykk til andre divisjon – ett poeng foran Tom Lunds Lillestrøm.

Tidenes tredjerundedrama?

På balløya har det fått en viss oppmerksomhet at fotballforbundet nylig har vedtatt å fjerne omkampene i FA-cupen – visstnok fordi toppspillerne blir så slitne. Det er noen år siden dette forsvant i Norge, men i 1979 var det fortsatt sånn at dersom en cupkamp endte uavgjort, ble det omkamp. Og omkampene gikk uten å ta hensyn til andre kamper – og ikke minst må en huske at datidens toppspillere hadde jobber eller studerte ved siden av fotballen. Eller for å si det på en annen måte – de spilte fotball ved siden av jobb eller studier. Dette var altså premisset da MIF og Eidsvold Turn møttes til tredje runde i NM i 1979. 

MIF hadde spilt flere sesonger i 1. divisjon på 1970-tallet, mens Eidsvoll Turn hadde sin storhetstid samme tiår. Som vi ser ut fra laget i 1972, så hadde romerikingene flere navngjetne spillere den gang, og året etter fulgte Turn opp med å komme til fjerde runde i cupen, hvor Rosenborg var motstander foran 4 000 tilskuere på Myhrer stadion. Trønderne vant 4-1, men i serien fulgte Turn opp med en knallsterk fjerdeplass i sin første sesong på nivå to noensinne.

Året etter skulle det gå enda bedre. Rivalene fra flisbyen lenger nede på Romerike hadde fått sving på sakene og spaserte gjennom 2. divisjon, men det var Turn som endte nærmest og havnet i kvalifisering om spill i 1. divisjon. Der ble Fredrikstad for sterke, og det ble aldri opprykk til øverste divisjon for laget fra grunnlovsbygda.

Men sjarmen med cupen er jo at det er mulig å spise kirsebær med de store likevel. Gullalderen for Eidsvoll Turn var over da laget rykket ned til tredje divisjon igjen i 1976, men i 1979 skulle det bli jevnt mot Mjøndalen fra toppdivisjonen. Veldig jevnt.

Snytt for straffe i første kamp?

På Myhrer stadion gikk nemlig Turn rett i angrep, og burde tatt ledelsen allerede etter tjue sekunder i den første kampen. Men Trond Solvoll i MIF-buret var våken og reddet bruntrøyene – som for anledningen stilte i helhvitt, noe som gjorde at det var lett for DT-BB-journalisten å omtale laget som blekt. Uten Saihou Sarr var de også.

Men det var MIF som tok ledelsen, og det allerede etter fem minutters spill. Det var oppskriftsmessig da Odd Magne Olsen sendte bortelaget i føringen, og i kampens første tjue minutter skal visstnok MIF ha vært svært gode, dog uten at det ble mer enn det ene målet.

Og da Knut Svindal utliknet etter en times spill, var lagene like langt. Etter sigende skal MIF ha blitt snytt for straffe da Arnt Kortgaard gikk ned i feltet i andre omgang, men etter 120 knallharde minutter på Myhrer stadion ble det klart at det ble omkamp i Nedre Eiker. Og det måtte vel laget fra 1. divisjon ordne greit, eller?

De brente sjansers aften

Nei så menn. Igjen var det MIF som tok føringen – og igjen ved Odd Magne Olsen – men det var et ondt varsel at Egil Solberg brente et straffespark litt senere i første omgang. Da Per Brogeland utliknet etter timen spilt - for øvrig på en tabbe fra MIF-målvakt Trond Solvoll, som kastet ballen rett i beina på en motstander – ble det nok en gang ekstraomganger. Egil Solberg fikk en stor sjanse i løpet av ekstraomgangene, men dette var ikke toppskårerens dag, og det ble en tredje kamp mellom lagene – denne gang på nøytral bane.

Odd Magne Olsen hadde laget hele åtte av MIFs ni mål i cupen dette året, inkludert begge de tidligere målene mot Eidsvoll Turn. På Nadderud i den tredje bataljen mellom lagene var det nok en gang han som sendte eikværingene i ledelsen, men Turn utliknet før pause. Etter to kamper med ekstraomganger pluss nye femogførr var lagene fortsatt like langt.

Endelig en annen målskårer

Per Johan Wilthil syntes det var for gærent at det bare var Odd Magne Olsen som skulle skåre MIFs mål i cupen dette året. Han sendte derfor MIF i ledelsen igjen etter kun et par minutter av andre omgang. Og det så lenge ut til å holde. Imidlertid burde MIF ha punktert det, for ballen var i treverket tre ganger i løpet av kampen Men Turn klarte å presse frem enda en utlikning to minutter før det som normalt er full tid. Dermed måtte lagene ut i ekstraomganger – for tredje gang på fjorten dager – innimellom seriespillet, og det hele. I tillegg hadde altså langt de fleste av datidens spillere jobb ved siden av fotballen. MIF hadde til og med sagt ja til en oppvisningskamp på Marienlyst dagen etter mot et sammensatt lag fra Gambia, noe Saihou Sarr sto bak.

Men først skulle altså laget igjen forsøke å eliminere Eidsvold Turn fra Norgesmesterskapet. Lenge så det ut til å gå mot en ny omkamp for to slitne lag, men da Odd Magne Olsen igjen sendte bruntrøyene i ledelsen da det var spilt fem minutter av andre ekstraomgang, klarte ikke Turn å svare. Dermed ble det MIF som – etter seks timers spill – var klare for Lyn i fjerde runde.

Resten av cupen gikk som en lek for bruntrøyene i 1979, (det ble tremålsseire både mot Lyn og Fredrikstad) helt til man var favoritt mot Haugar i semifinalen. Vestlendingene ble imidlertid for sterke, og det var de som fikk møte Viking i cupfinalen, hvor de tapte med sifrene 1-2.

Utenom disse cupdystene ser det ikke ut til at MIF og Eidsvold Turn har møtt hverandre i offisielle kamper. Men da vet vi at det kan bli skummelt jevnt også onsdag. Imidlertid – hvis vi klarer å slå dem ut forteller historien og statistikken at da kommer vi til å gå langt i cupen…

-------------------------------------------------------------------------------

Offisielle kamper mellom MIF og Eidsvold Turn: